Å lære ikebanakunsten er ikke noe man mestrer i et lynkurs. Bare etter år med fornyet praksis, studier, øvelser, kan man begynne å ane dybden i kunstformen. Ikebanaskolen i Japan, Sogetsu, anbefaler oss alltid til å se annen japansk kunst. Det utvikler kreativiteten, gir oss en dypere forståelse for kunstformen. Når vi ser nærmere på annen japansk kunst enn ikebana, ser vi ofte at mye av de samme prinsippene går igjen. Japan har et spesielt nært forhold til natur, det kommer til uttrykk gjennom poesi (haiku), bildekunst, kalligrafi, hage, ikebana m.m. Det er ofte naturen i en temmet form, harmoni, eleganse, enkelhet, asymmetri, flyktighet, rom, er alle forbundet med ikebana. Det finner vi også igjen i annen japansk kunst, som for eksempel kalligrafi.
Kalligrafi er kunsten å fange inn en enkel gjenstand eller et landskap med et enkelt pennestrøk= forenkle. I rundt 2000 år har japansk kalligrafi hatt en sterk stilling i Japan. De som utøver kalligrafikunsten blir oppfordret til å studere, observere motivet omhyggelig før man begynner å male. Hva skal ha fokus og hva kan du utelate, rom er viktig. Det samme er viktig i ikebana.
I landskapsbilder er det viktig å skildre de forskjellige årstidene, noe som også er veldig viktig i bundet form, klassisk ikebana. Her kunne man trekke fram mange ting som er like viktige både i kalligrafi og ikebanakunsten, men vi stopper der. Kalligrafi kan også være til inspirasjon for et ikebana arrangement.
Dette er to av mine kalligrafibilder som jeg er glad i. Landskapsbildet er fra 1700-tallet.Det andre kalligrafibildet er laget av en samurai på 1800-tallet.
Og dette gamle fine kalligrafisettet fant jeg på et antikvitetsmarked.